0

En innføring i mandarin

mars 14th, 2015 / / categories: kinanytt /

Har du lyst til å snuse på det kinesiske språket? «Porten til Midtens Rike» kan absolutt anbefales!

Rolf Melheim er hovedforfatteren bak den tre bind store lærebokserien for ungdomstrinnet. Bøkene baserer seg på bruk av lydskriften pinyin. Et viktig prinsipp i bøkene er at man lærer de mest brukte ordene og tegnene først. De kinesiske tegnenes oppbygging forklares også grundig.

Faktatekstene knyttet til hver leksjon, gir leseren i tillegg viktig kunnskap om Kinas historie, kultur og geografi.

Bøkene er utgitt på Tell forlag og kan enten bestilles derfra, eller kjøpes/bestilles hos din bokhandel.

0

Hederlig omtale for Høyhastighetslandet

juli 13th, 2014 / / categories: kinanytt /

«Her er en anderledes og forfriskende tilgang til Kina. En bog, som er god både som intro til nye interesserede og så sandelig også med gods i for den, der har lest stakkevis af Kinabøger», skriver historiker og redaktør av bladet Danmark-Kina, Julie Brink.

Hun anbefaler boka på det varmeste, og kaller den bedre enn de fleste. Du kan lese hele hennes anmeldelse her: http://www.venskab-danmark-kina.dk/job_264_dkkina_102_OK.pdf

 

0

Another side of Dalai Lama

mai 13th, 2014 / / categories: kinanytt /

Read more on this website: http://internationalshugdencommunity.com/

 

0

Jobber for bedre skoler på bygda

mars 25th, 2014 / / categories: kinanytt /

22 år gamle Tei Feiyan fra Yunnan-provinsen var yngste delegat på partikongressen nylig. Hennes fanesak er forbedring av skolene på landsbygda. Les mer her: http://www.chinadaily.com.cn/life/2014-03/25/content_17375824.htm

0

Kinas gigantprosjekter

desember 29th, 2013 / / categories: kinanytt /

Her kan du finne en oversikt over 45 store infrastrukturprosjekter, som ikke bare endrer Kina, men også resten av verden: http://www.businessinsider.com/108-giant-chinese-infrastructure-projects-that-are-reshaping-the-world-2011-12

0

Troverdig rapport om dagliglivet

november 24th, 2013 / / categories: kinanytt /

De fleste som har vært i Kina vil antakelig kjenne seg igjen i denne filmsnutten:

https://www.youtube.com/watch?v=ysv7D2u6L7wIMG_3016.jpg

0

Storkoste seg i Midtens Rike

november 24th, 2013 / / categories: kinanytt /

BEIJING: De 20 deltakerne på avisa Valdres’ lesertur til Kina har nylig vendt hjem etter 12 svært begivenhetsrike dager. Alle er enige om at reisen bød på fantastiske opplevelser og et unikt fellesskap.På historisk grunn

– Høydepunktene sto i kø. Et fabelaktig bra opplegg fra Kinareisers side, med et kjempespennende program, god turledelse og prima guider hele vegen.

Dette var omkvedet fra gruppa, der de 20 reisende fra første stund fikk fin kontakt med hverandre. Reiselederen kan underskrive på at valdrisene – for alle har mer eller mindre tilknytning til regionen – var en flott gjeng der stemningen var på topp i 12 samfulle dager.

Undertegnede er ellers muligens en smule inhabil, både på grunn av sin erklærte kjærlighet til Kina og som følge av rollen som reiseleder, men det kan neppe herske tvil om at turen hadde god kvalitet. Ikke minst skyldtes dette reisebyråeieren Rush, som personlig hadde engasjert seg i planleggingen. Han bidro også selv sterkt til noen av reisens høydepunkter, blant annet ved å fortelle deler av sin og familiens historie på en vandretur i Beijings gater. Rush var også med oss på en todagers utflukt til keiserbyen Chengde, der turens antakelig desiderte høydepunkt – i dobbelt forstand – inntraff: Besøket på Den kinesiske mur.

I et flott solskinn, med temperatur på rundt 15 grader utover dagen, tok samtlige turdeltakere seg opp på muren ved Jin Shan Ling – Det gyldne fjellet. Mange bratte trapper måtte forseres, men på toppen ventet et fantastisk utsyn og det historiske byggverket. Ved Det gyldne fjellet er store deler av Muren ennå forholdsvis intakt, i alle fall i en slik grad at man kan gå relativt lange strekninger. Muren er et av de fremste symbolene på Midtens Rike og kanskje landets største severdighet. Ovasjonene uteble da heller ikke fra vår gruppe. Dermed oppnådde ytterligere 20 nordmenn heltestatus, ettersom salig formann Mao en gang sa: Du er ikke en ekte helt før du har besteget Den store muren!

Den eventyrlige kinareisen startet i metropolen Shanghai. Allerede kort tid etter landing entret gruppa høyhastighetstoget Maglev, som med en toppfart på cirka 430 kilometer i timen tar deg de tre milene fra flyplassen og inn til sentrum på 7 minutter og 20 sekunder. Dessverre fikk vi ikke oppleve høyere fart enn 300 km/t på vår tur, siden man nå av hensyn til energisparing bare kjører med topp hastighet på enkelte avganger. Men en opplevelse var det like fullt.

Et annet høydepunkt, også dette i dobbelt forstand, var visitten i World Financial Center. Fra en høyde på 480 meter kunne vi nyte utsynet over Shanghais ”skyline” og resten av megabyen med nærmere 25 millioner mennesker. Like ved bygger man for tida en ny skyskraper som blir nesten 700 meter, og dermed en av de høyeste bygningene i verden.

Vandretur på den berømte promenaden The Bund langs Huangpu-elva, et besøk i Shanghais gamleby og den flotte Yuyuan Mandarin-hagen samt shopping i den kjente, langstrakte handlegata Nanjing Road var andre punkter på programmet. Etter to dager gikk vi om bord på høyhastighetstoget, som med behagelig stil tok oss de nesten 1400 kilometrene til hovedstaden Beijing på under fem timer!

Og for å gjenta klisjeen: Høydepunktene sto i kø også her. For hovedstaden kan utvilsomt by på den aller største samlingen av alt det fantastiske og interessante som Kina har.

Bare for å nevne noe, så besøkte vi Himmelens Tempel, der keiserne gjennom århundrer tilba gudene for at landet skulle få gode avlinger. Vi vandret over Den Himmelske Freds Plass, åstedet for svært mange historiske hendelser både i nåtid og fortid. Plassen er også stedet der Maos mausoleum ligger og den omkranses av Folkets Store Hall og Nasjonalmuseet. I den ene enden ligger Den Himmelske Freds Port, inngangen til Keiserpalasset, kanskje bedre kjent som Den Forbudte By. Her residerte 26 keisere under Kinas to siste dynastier, Ming og Qing, fram til 1911. Kinas siste keiser, den seks år gamle Pu Yi, ble da avsatt. Dette markerte begynnelsen på en mange tiår lang periode med kriger og uro, før kommunistene overtok makten 1. oktober 1949. Og det var nettopp fra Den Himmelske Freds Port at formann Mao uttalte de berømte ordene: Det kinesiske folket har reist seg!

Undertegnede planlegger en tilsvarende tur i slutten av april neste år, så det er bare å følge med!

MORTEN STENSBY

 

0

Når Kina passerer USA

oktober 5th, 2013 / / categories: kinanytt /

Hva skjer den dagen Kina går forbi USA som verdens økonomiske stormakt. Singapores statsminister tenker litt om dette store temaet:

http://www.straitstimes.com/the-big-story/asia-report/china/story/once-china-catches-what-then-20130927

0

Kina-boka får god omtale

februar 21st, 2013 / / categories: kinanytt /

Hyggelig omtale av Høyhastighetslandet

http://arbejderen.dk/anmeldelse/et-højhastighedsland

 

Det nye Kina, sett innanfrå

Bokanmeldelse av Tom Hetland, Stavanger Aftenblad, 19 juni 2013:

Rolf Melheim, Morten Stensby: «Høyhastighetslandet. Historier fra det moderne Kina.»

Vil du ha ei enkel, pedagogisk og lettlesen innføring i det nye Kina, er dette boka for deg. «Høyhastighetslandet» er eit glimrande alternativ for turistar, forretningsfolk eller andre som ikkje har spesielt store forkunnskapar, men som gjerne vil forstå kvifor det moderne Kina er blitt som det er blitt.

Forfattarane, kinesisklærar og reiseleiar Rolf Melheim og tidlegare journalist Morten Stensby, har valt eit effektivt forteljargrep. Gjennomgangsfiguren i boka er reisebyråeigaren Zhou Donghang. Som kinesarar flest har han også eit engelsk namn – «Rush» – som passar godt på ein typisk representant for den nye tids menn som raskt har kome til velstand.

Gjennom Rush si slektshistorie blir også Kinas historie gjennom dei siste 100 åra fortalt – ei dramatisk krønike om fattigdom, store klasseforskjellar, krig, revolusjon og katastrofale politiske kampanjar. Det er på bakgrunn av denne historiske ballasten me må forstå at forretningsmannen Rush støttar opp om det nye kommunist-kapitalistiske Kina. For første gong opplever Kina stabilitet og ein økonomisk vekst som dreg millionar ut av fattigdommen og gjer dei stolte av framgangen til landet. Då får demokratiet venta.

I tillegg til historia gir boka informasjon om kinesisk økonomi, administrasjon og kvardagsliv, om forholdet mellom nyrik og fattig, by og land, gamle verdiar og ny pengementalitet. Alt saman er levande og lett fortalt, det kan merkast at forfattarane har lang erfaring som formidlarar. For dei som vil gå djupare inn i materien, er det bokliste til slutt.

Boka er på ingen måte ukritisk, men perspektivet blir prega av at den nyrike Rush er gjort til forteljar. Opposisjonen trer fram blant anna i skildringa av demonstrasjonane på Den Himmelske Freds plass i 1989, men har elles ikkje noka stor rolle i boka. Den største mangelen er likevel at den utbreidde korrupsjonen nesten ikkje blir nemnt. Også for dei vellykka kinesarane er den ei plage, og den kan fort bli kimen til den neste store opprøret.

 

 

Høyhastighetslandet

Historier fra det moderne Kina

Dette er en bok om de voldsomme forandringene landet har vært igjennom siden begynnelsen av 1900-tallet, i stor grad fortalt gjennom reisebyråeieren Rush – eller Zhou Donghang, som han heter på kinesisk. Sitt vestlige navn fikk han den gang han jobbet som guide. En amerikansk reisebyråmann ble imponert over hans høye tempo og fortellerevne og ga ham dette navnet – som har fulgt ham siden.

Det er første gang på norsk en kineser gir oss et direkte innblikk i hva som foregår i dette fasinerende landet. Boka inneholder også et vell av opplysninger som tidligere ikke har vært tilgjengelig for norske lesere.

HoyhastighetslandetPudong - New Shanghai

256 sider, kr. 320,-

Tell Forlag; ISBN 978-82-7522-4840

Boka kan kjøpes eller bestilles i alle bokhandler.

Den kan også kjøpes med bankkort hos Bokkilden, for 280 kroner og portofritt tilsendt: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=8358405&rom=MP

Journalist Peter M. Johansen, Klassekampen: «Et bra korrektiv til Jacobsen og Færøvik»

Elisabeth Bjelland, forlagsredaktør i Pax: «Interessant og velskrevet»

 

Mange norske turistgrupper har hatt Rush som guide, og oppdaget at dette er en person med helt spesielle evner til å observere og fortelle. Rush har også en svært fargerik og dramatisk slektshistorie.

Historien starter et lite sted ute på landsbygda, noen mil fra den nåværende millionbyen Shenyang – opp mot grensen til Russland og Amur-floden. Her ble faren til Rush født for snart hundre år siden, under svært vanskelige forhold.

Boken handler også om livet i dagens Kina: Om hvordan vanlige mennesker lever, om livet på arbeidsplassen og om de store forskjellene som har oppstått. Men også om barnebegrensningspolitikken, hva kineserne tror på, og hvordan landet styres. Og ikke minst om bakgrunnen for hvorfor landet har utviklet seg så raskt i reformenes fotspor. Et Kina som nå stormer fram på verdensarenaen, både politisk og økonomisk.

Vil du forstå Kina, er dette boken for deg!

Kontakt direkte: morstens@online.no

 

Om forfatterne

Rolf Melheim er tidligere rektor på Forsøksgymnaset i Oslo. Han besøkte Kina første gang i 1976 og har siden vært reiseleder for mer enn hundre norske turistgrupper. I perioden 2005-2010 var han lærer i kinesisk ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Han er forfatter av læreverket: Porten til Midtens rike; lærebøker i kinesisk for ungdomstrinnet (2013).

Morten Stensby har blant annet arbeidet som journalist i Oppland Arbeiderblad og nyhetsredaktør i avisa Valdres. Han besøkte Kina for første gang i 1997 sammen med Melheim og har siden vært der en rekke ganger. Stensby er nå stabsleder I Nord-Aurdal kommune.

 

Her er bokas første kapittel:

 

Rush

«Personlig føler jeg stor takknemlighet til Deng. Takket være hans reformpolitikk er jeg i dag blant Kinas én prosent rikeste», sier vår venn mens han rygger sin BMW inn på parkeringsplassen.

Sammen med Rush er vi på vei til restauranten «The red land», Det røde landet. Idet han finner en ledig plass, er to unge uniformskledde menn på pletten, alt før vi har stanset. De ligner mest på generaler med sine mørkeblå uniformer med røde epåletter, gylne striper og snorer og hvite hansker. «Good evening. How are you, Sir? Please, this way, Sir.» De holder hendene grasiøst over hodene på oss, slik at vi ikke skal støte borti bilens tak idet vi stiger ut. De geleider oss videre bort til inngangstrappa.

Restauranten er luksuriøs. Stedet er ett av mange som Beijing har fått flere av de siste årene. En tumleplass for de velbemidlede, som synliggjør landets mange kontraster og selvmotsigelser, der rikdom og fattigdom lever side om side. Man trenger nemlig ikke gå langt for å finne spisesteder der simple respatexbord og gamle rørstoler møblerer nedslitte, skitne lokaler. Men så er også prisene deretter, og du kan skaffe deg et måltid bare for noen få yuan.

Vi går opp den røde løperen og forbi to fryktinngytende løvestatuer i marmor. I tidligere tider sto løver bare foran keiserlige bygninger og boligene til viktige embetsmenn. Ved glassdørene står to smilende damer i flotte kjoler. Innenfor står ytterligere seks kvinner oppstilt, i samme festantrekk. De smiler, bukker og skraper. «Ni hao, ni hao! How are you, Sir. Warmly welcome to The red land, Sir.»

Resepsjonen er en sal med en takhøyde på flere etasjer. På det mørke, marmorerte golvet ligger tepper i fargene rødt, gull og svart. Veggene er holdt i mørkebrunt og dyprødt med forgylte ornamenter. De massive søylene er dekorert med drager – nok et keiserlig symbol – og andre mytiske dyrefigurer som spinner seg på skrå opp mot himlingen.

En vakker kvinne trer fram, i en kjole av silke med burgunderrøde frontstykker. «This way, Sir», sier hun mykt og leder an opp en bred trapp, med de samme tykke teppene, de samme fargene og den samme overdådigheten. Selve taket er et kapittel for seg selv, med stukkaturer og downlights. Når vi kommer opp de mange trinnene, åpenbarer restauranten seg: på golvet tykke, heldekkende tepper, midt i restauranten et gedigent springvann, og på veggene gull og glitter.

Gjestene er Kinas nyrike. De virker selvsikre, og de pompøse omgivelsene ser ut til å passe dem utmerket. De fleste er menn i 30–40-årsalderen, nesten alle i dress og slips, med mobiltelefonen i beltet eller på øret, og mange med sigaretten hengende i munnviken. Forretningsmennene på restauranten «The red land» gjør sitt beste for å leve opp til de gamle landsfedrene Mao Zedong og Deng Xiaoping, som begge var kjent for å være storrøykere.

Mennene, som etter hvert har fått selskap av nokså mange ambisiøse kvinner, er det nye Kinas entreprenører og industriledere. Både de selv og myndighetene foretrekker denne betegnelsen. I Kina liker man ikke merkelappene rike eller nyrike. Entreprenørene er nøkkelen til den enorme framgang som Midtens rike har hatt de siste 30 årene.

Vi får vår plass i et eget avlukke. Veggene er ferskenfargede med store porselensvaser på hyller. Langs to av veggene står myke, luksuriøse sofaer. Vi setter oss og blir servert te. Fra et maleri på veggen ser en vakker kvinne ned på oss.

Restauranten er helt ny. Rush, som går på restaurant nesten daglig, har vært her flere ganger. Han og hans 22 år yngre samboer Betty spiser alle sine måltider ute, 365 dager i året. De har overhodet ikke utstyr til verken å lage eller servere mat hjemme. Paret er barnløst, og som andre entreprenører er de fokusert på å føre landet enda noen hakk videre inn i framtida.

Servicen på «The red land» er upåklagelig. Tre personer står til vår disposisjon. En tar bestilling, en serverer og en rydder unna og skifter med jevne mellomrom spisetallerken. Vi velger en av standardmenyene. Først serveres drikkevarene. Så en forrett. Deretter flere lekre retter, blant annet marinerte kongereker, flere typer grønnsaker, og mørt svinekjøtt surret i baconskiver. Og til slutt: dessert.

Under måltidet snakker Rush om Dengs reformer og om markedsøkonomien. «Vi jobber beinhardt, fra morgen til kveld. Det må man gjøre. Kina er i dag et samfunn med tøff konkurranse. Det setter nok sitt preg på sånne som oss.» Rush smiler. Reisebyråeieren er en av disse nyrike. Han er åpen, blid og trivelig. 53-åringen har jobbet seg opp etter å ha blitt født i trange kår i 1959 i kommunismens spede ungdom. Han vet hva fattigdom er, fordi han selv har opplevd den. Nå nyter han med god samvittighet fruktene av sin egen innsats. Hans likemenn på restauranten «The red land» gjør det samme, når de en sjelden gang har tid. De lever opp til politikeren Deng Xiaopings tese om at samfunnet må tåle at noen blir rike først. Det vil før eller siden trekke resten med, hevdet reformpolitikeren for 35 år siden.

Midtens rike praktiserer en slags kapitalistisk sosialisme, offisielt blir den kalt sosialisme med kinesiske særtrekk, som i sitt vesen er temmelig rå og brutal. Deng framhevet at det spesielle med denne formen for sosialisme var at alle ville profitere på den og bli rikere. De økonomiske resultatene for landet har vært svært imponerende.

«Jeg kan ikke takke Deng nok for hans mot og nytenkning. Takket være ham har jeg nådd dit jeg er i dag», sier Rush, eller Zhou Donghang som er hans egentlige navn. Zhou er familienavnet, som i Kina alltid skrives først. Fornavnet Donghang betyr skipet som seiler mot øst. I valget av navn lå foreldrenes håp og ambisjoner for den nyfødte, siden formann Mao Zedong også hadde tegnet for dong, øst, i fornavnet sitt. Rush er hans engelske navn, som han fikk senere – den gang han jobbet som guide for amerikanske turister – berømt (nesten beryktet) for sitt høye tempo, derav navnet Rush. Forretningsmannen liker navnet sitt godt. Han er oppriktig stolt av seg selv, landet sitt og hva kineserne har fått til.

Arbeidet preger tilværelsen til entreprenørene. De har alle som en skaffet seg romslige boliger, fine biler og andre nye statussymboler. Slik følger menneskene i Kina i Vestens fotspor. Og det kan ingen bebreide dem. Det rare er at det har skjedd så fort.

Entreprenørenes innsats og investeringer har også skapt en raskt voksende arbeiderklasse. Landet har på kort tid blitt verdens verksted. Det finnes i dag knapt ett hjem i den vestlige verden som ikke har en eller flere ting laget i Kina. Selv den erkeamerikanske baseballen bærer påskriften Made in China. Men entreprenørene på restauranten «The red land» lar seg ikke affisere av det. De bare fortsetter å jobbe og gjør forretninger med mobilen på øret, selv mens de spiser. Og de blir flere og flere. Entreprenørånden er tydeligvis iboende hos kineserne.

Idet vi skal forlate restauranten, faller blikket på noe som pryder veggen i den store hallen som vi kom inn i. Der, felt inn i veggen, står en modell av Den kinesiske mur – selve symbolet på Kina. Over denne henger et våpenskjold med to lanser i kryss med en stor, forgylt stjerne i midten. Det kommunistiske Kinas fremste symbol, stjernen, holdes tydeligvis høyt i hevd på de velsituertes møtested.

Dette var ett av våre mange møter med entreprenøren Rush. Men det var ikke vårt første møte. Sammen med norske turistgrupper har vi tidligere reist med nettopp ham som guide, og vi oppdaget raskt at dette er en person med helt spesielle evner til å observere og fortelle. Han skal vise seg å ha en svært spesiell bakgrunn, med røtter i den gamle kinesiske overklassen i Mandsjuria, der hans oldefar var godseier og en av keiserens embetsmenn. Rush har også gjennom sin far, som var visedirektør i Statens transportministerium og medlem av Kommunistpartiet, tilegnet seg bemerkelsesverdig innsikt om landet og dets historie.